Ingar Kaldal: Alltagsgeschichte og mikrohistorie. Kort omtale av prosjektet og innholdet i boka.

Her finner du liste over innholdet i boka. Tilbake til heimesida mi, her
English version, here

Dette er en kort presentasjon av et historiografisk prosjekt som er blitt gjennomført over flere år, og som ble fullført ved hjelp av et par forskningsopphold i Tyskland i 1992-1993. Oppholdene var finansiert av Ruhrgas-stipend. Raporten fra prosjektet er utgitt som bok i Historisk Institutt sin skriftsserie nr 2. 1994. Den kan bestilles direkte fra Historisk Institutt, Universitetet i Trondheim, N-7491 Trondheim, for kr 100 (inkl. porto) (124 sider).

I det internasjonale historikermiljøet foregår det i dag mye debatt om hvor sosialhistorien går. Kjente stikkord er historisk antropologi og "new cultural history". Dette prosjektet er et forsøk på forskningshistorisk analyse av det som har skjedd på det samme faglige landskapet i Tyskland, der "Alltagsgeschichte" ble et populært merke å samle seg under fra slutten av 1970-tallet.

Mens mentalitetshistorie tidlig fikk innpass i Frankrike, ble tysk sosialhistorie mer preget av samfunnsvitenskapelig orientert strukturhistorie. Det gjaldt også for den "Gesellschaftshistoriske" retningen som dominerte fra slutten av 1960-tallet. Når Alltagsgeschichte ble så populært fra slutten av 1970-årene, må det sees i sammenheng med flere forhold. Dels var det en reaksjon mot bruken av samfunnsvitenskapelig teori. Dels var det uttrykk for en voksende moderniseringsskepsis, og da både mot bruken av enkle moderniseringsbegreper i historiske analyser, og mot det samfunnet som gjerne ble sett som "moderne".

Vekten ligger her på å få fram hvordan flere programmer har utviklet seg i feltet: Lutz Niethammer har ikke bare vært frontfigur for tysk "Oral history". Mer interessant er hans program for "Erfahrungsgeschichte" og "kommunikativ" historievitenskap. Videre diskuteres Alf Lüdtke "Eigensinn"-perspektiv som uttrykk for en oppfatning der dagliglivets dagliglivets solidaritetsformer og "Eigensinn" har lett for å bli analysert med en like enkel og dikotomisk begrepsapparat som annen modernisering. Et alternativ til denne analysemåten står Hans Medick for, med sin italienskinspirerte mikrohistorie, og det han kaller "etnologisk blikk". Det er et program som på en mer fundamental måte bryter med letingen etter ett eller få enkle og overordnede begreper til å gripe historien med, og som går lengst i å utvikle historiske analyser som lar det komplekse, sammensatte og flertydige i historien framstå som det. Forskjellene blir ekstra tydelige hvis en også trekker inn nyere debatter innen tysk Volkskunde, der motsetningene mellom Wolfgang Kaschuba og Carola Lipp i stor grad handler om det samme.

I prosjektet presenteres også flere eksempler på mikrohistorie i praksis. Ett er det store Göttingenprosjektet som siden 1970-årene har gått ut på å studere protoindustrielle miljøer i sørtyske landsbyer. Et annet er Barbara Dudens analyse av hvordan nye oppfatninger om kropp sykdom vokste fram på slutten av 1700-tallet ved hjelp av en unik arkivsamling etter en mannlig kvinnelege.

Andre artikler og "paper" som har sprunget ut av den samme forskningsinteressen:

Kvardag og historie (4s.)
I et temahefte som jeg redigerte i 1986 om "Kvardag og historie" i: ARENA. Tidsskrift for kunst og kultur 1 og 2/1987.

Tysk sosialhistorie: fra bygging av stor teori til mikrohistorie? Paper til instituttseminar ved Historisk Institutt i Trondheim 29. oktober 1993.

Tysk sosialhistorie, Alltagsgeschichte og mikrohistorie. I: Dugnad 3/1994 (s.31-59).

Frå "folkekultur" til "arbeidarkultur"? I: Historisk Tidsskrift 1/1995.

Fram for lokalhistorie, som historisk refleksjon. I: I arbeid for lokalhistorie og kulturvern. Landslaget for lokalhistorie 75 år 1920-1995. Trondheim 1995.

Arbejdets kulturer - hvordan studere dem? I: Arbejderhistorie 1995. København.

Vil du vite mer om prosjektet, eller hvis du har lest noe jeg har skrevet om det, og har kommentarer eller spørsmål, blir jeg glad hvis du kontakter meg på e-post-adressen:

ingar.kaldal@hf.ntnu.no