Ingar Kaldal: Krisepolitikk og ideologi. Reaksjoner i arbeiderbevegelsen på krisa fra 1920 - . Hovedfagsoppgave i historie, Universitetet i Trondheim 1981.

Kort resumé av innholdet. Tilbake til Ingar Kaldals heimeside

Liste over innholdet:

Resumé

KAPITTEL 1. INNLEDNING:

Emne og problemstilling; Avgrensning; Kilder; Kildekritiske bemerkninger om avisene

KAPITTEL 2. TOLKING AV KRISA

A. Umiddelbar reaksjon på nedleggelser og innskrenkinger: Gruvene på Røros; Oddafabrikkene; Treforedlingsbedrifter på Østlandet; Mekaniske verksteder; Sjømennene; Oppsummering

B. Generelle holdninger til krisa: Erkjennelse av krise høsten 1920; Underforbruksteori; Kapitalistenes moral?; For lite profitt?; Mot Dag og krisa; Konklusjon

C. Revolusjonær krise?: Fra revolusjon til reaksjon; Faglig defensiv

KAPITTEL 3. DE ARBEIDSLØSES KAMP MOT KRISA

A. Organisering: Framvekst; Kart over de arbeidsløses møte- og foreningsvirksomhet; Var det behov for egne foreninger; Hvem skulle være med?

B. Aktivitet og ideologisk strid: Samordning av kampen?; Resolusjoner eller aksjoner?;Var de arbeidsløses møter arena for ideologisk strid eller fraksjons-virksomhet?;

C. Sammenfatning og konklusjon

KAPITTEL 4. NØDHJELP OG UNDERSTØTTELSE

A. Nødhjelp: Nød og defaitisme; Veldedighet; Sosiale tiltak - fattighjelp for arbeidsløse?

B. Understøttelse av arbeidsløse - sjølhjelp eller offentlig ansvar?; Debatten før krisa; Krise og nedlegging av arbeidsløs-hetskasser; Mangelen på en tilfredsstillende offentlig understøttelsespolitikk som alternativ til kassene; Konklusjon

KAPITTEL 5. KRAVET OM ARBEID

Nyttig og unyttig arbeid; Underbetalt nødsarbeid eller tariff-lønn?; Praksis; Drev sosialdemokrtene anderledes lønnspolitikk?; Rasjonering av arbeidet - solidari-tet eller mer nød?; Hvordan skulle arbeidet finansieres?; Eksemplet Kristiansund; Fondsopplegging - en motkonjunktur-strategi?; Revolusjonær kommunepolitikk? Forsøk på konklusjon

KAPITTEL 6. TILTAK OVERFOR BEDRIFTENE

A. Hjelp til kapitalistiske bedrifter i krise?: "Kjøp norske varer"; Importforbud?;Toll; Norske mot utenlandske arbeidere?; Statsstøtte til bedriftene?

B. Sosialisering og arbeiderkontroll under krisa: Sosialisering og arbeiderkontroll før krisa; Bedriftserobring som krisetiltak?; Olaussen og Tranmæl om å erobre bedriftene; Arbeiderkontroll - mulighet for al-ternativ offensiv?; Loven om arbeiderutvalg og arbeidet for arbeiderkontroll og bedrifts-råd;Mislykka kontrollframstøt;Hvorfor mislyktes arbeiderutvalgene og bedriftsrådene?; Eksemplet Odda; Bankene i sentrum

KAPITTEL 7. KRISEPROGRAM

A. Forslag til program og debatt om utforminga av det: Formål og ambisjoner; Jordpolitikk før og under krisa; Behov for jord blant arbeiderne og tiltak for å skaffe dem det; "Tilbake-til-jorda-ideologi" og antiindustrialisme?; Olaussens programforslag; Reaksjoner på Olaussens bureisnings-plan; Småbrukarlaget med eget forslag; Langseths forslag til kriseprogram - planøkonomi?; Sverre Sivertsens forslag til pro-gram - maksimumspolitikk også under krisa? Hvordan ble programmet?

B. Arbeidet for å gjennomføre programmet og strid om taktikk: Interessen for programmet; Arbeidet for å gjennomføre programmet; Ideologisk strid om taktikk; Ble kriseprogrammet mislykka

C. En sammenligning med sosialdemokratenes kriseprogram

D. Konklusjon

KAPITTEL 8. KRISA OG ARBEIDERBEVEGELSENS FORHOLD TIL ANDRE SAMFUNNSKLASSER

A. Småbrukerne: Gradvis tilnærming; Krisa som god grunn til felles opp- treden?; Enhet på norsk grunn?; Fortsatt motsetninger?; Småbrukernes reaksjon

B. Fiskerne: Før krisa; Fiskernes krisekrav; Kriseprogrammet; Markedene i Sør-Europa og Russland - vin og bolsjevisme?

C. Felles front av eiere og arbeidere i industrien mot bankkapitalen?

D. To krisekonferanser - fra enhetsfront til klassesamarbeid?

KAPITTEL 9. KONKLUSJONER OG HYPOTESER

KILDER

LITTERATUR


Spørsmål om mer informasjon kan sendes til

ingar.kaldal@hf.ntnu.no