Ingar |
|
2025©Ingar Kaldal
Sist oppdatert 27.5.2025
|
Om boka: Boka kan bestilles her - eller kjøpes i en bokhandel nær deg
Presentasjoner og bokbad om Skikkelige folk: August 2025....... ..........her kommer mer... boka lanseres trolig 8. august
Omtaler av boka (utvalgt etter funn/tips om hva som dukker opp - mindre notiser er ikke med her): .................. her kommer forhåpentligvis mer etter hvert ...
Om boka og prosjektene den er del av: De prosjektene som stoffet i denne boka er hentet fra, kan sees som eksempler på hverdagshistorie. Det var et fagfelt som hadde et oppsving internasjonalt på 1980-tallet. Det dreide seg blant annet om å fokusere mer på kulturelle sider ved folks liv enn det sosialhistorien til da hadde gjort. Et mål med boka er å bli kjent med folks hverdagsliv i noen ulike miljøer og gjennom skiftende historiske faser fra 1880-årene til vår tid. I.egne kapitler går vi inn i livet i byen, i fabrikken, i skogen, i hjem, hus og fjøs og i krigsårene – og noe mer spredt i vår egen tid. Hvilke områder boka tar for seg, er bestemt av hvilke prosjekt og tema jeg har holdt på med som historiker siden 1985. De fleste studiene mine har handlet om kulturelle sider ved folks arbeid og hverdagsliv. Om flere av temaene kan mer leses i publikasjoner som er utgitt tidligere (se bøkene i margen på denne sida). Om livet i hus, hjem og fjøs er en større del av toffet hentet fra andre forskere på feltet. Også det som tas opp om vår egen tid, er i stor grad basert på litteratur og egne observasjoner og erfaringer som mer eller mindre tilfeldig er fanget opp i årenes løp. Boka starter medi en hendelse på et bytorg i 1888 som var spesiell, men likevel (og derfor) virvlet opp noen hverdagslige kulturelle koder i tilknytning til kjønn og moral. Deretter sveiper vi litt bredere i bylivet. Så flyttes blikket til en nokså annerledes tilværelse, i et lite fabrikkmiljø, hvor jeg for første gang selv tok i bruk æresbegrepet i studiet av folks hverdagsliv. Så tar vi veien ut i skogen, før det passer å besøke folk i deres hjem, hus og fjøs. Etter denne rundturen stopper vi opp ved en mer uvanlig situasjon: krigen. Krigsårenes annerledeshet egner seg godt til å få fram noen av de ellers til tider lite synlige kulturkodene om både skikkelighet, ære og skam. Deretter dreier det seg om hvordan perioden etter 1950- og 60-årene ble preget av store forandringer, men også av fortellinger om at noe gikk tapt med den raske samfunnsutviklingen. Var det som da skjedde, at en skikkelighetskultur ble utvannet, undergravd eller smuldret bort? Til slutt kan det være bra å tenke over hvordan koder for ære, respekt og skikkelighet også er virksomme i det livet vi lever i vår tid. I løpet av få tiår er vårt hverdagsliv blitt forandret av både digitalisering, nye arbeidsforhold og andre omveltninger som kan ha hatt stor betydning. I dag skal en ikke være gammel for å ha gjennomlevd mer grunnleggende forandringer i hverdagslivet enn kanskje noen tidligere generasjon i historien. Selv om vi på ett vis vet hva som har skjedd, er det ikke sikkert vi har tenkt over hva det betyr. Skal vi forstå hva skikkelighet, ære og respekt fortsatt kan ha å si i våre liv i dag, er det nyttig å sette seg inn i hvordan det kan ha fungert før i tida, før alt ble som det er nå – som det også bare er inntil videre. Å betrakte noe i historisk lys hjelper oss alltid til å tenke over hvordan vårt eget liv, og det vi har lett for å si «bare er sånn», kan både forandres og bevares, nå og framover.
|