ingar
kaldal

heimeside

Dagligliv
og kultur som historiefelt


Ingar Kaldal
arbeider som historiker ved NTNU i Trondheim

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Noen andre
prosjekter og
bøker om
dagligliv
og kultur

(klikk på bildene
for mer info)

 

 

 

 

 

 

 

 

 
2020©Ingar Kaldal
Sist oppdatert 08.06.2020

Om prosjektet:

Dagligliv og kultur som historiefelt
- problemer og muligheter

Historieskriving om dagligliv har flere røtter og grener, i etnologi, folkeminnegransking og antropologi, men også i sosialhistorie, historie nedenfra, mikrohistorie, hverdagshistorie og historie om arbeid. I senere år er retninger og skoler i dette feltet blitt vanskeligere å identifisere. Fra ei tid med klare fronter og posisjonerte debatter om bl.a historie nedenfra, via en periode med mer eller mindre overfladiske kriger om ny kulturhistorie og postmodernisme, har det dannet seg et inntrykk av at uenighet om grunnleggende spørsmål er enten tilbakelagt, eller mindre viktige.

I 1970-årenes sosialhistorie var det et mål å løfte fram glemte grupper. Historien skulle handle om, og sees fra, «folk flest». Fra 1980-årene ble dagligliv og arbeid noe å skrive om for å nærme seg folks egne opplevelser, og kulturen i ulike typer liv. Fra mer eller mindre politiske begrunnelser for slik historie som «folkelig» og frigjørende, er det meste blitt greit å skrive om, og ulike metoder gangbare, samtidig som det er mindre debatt om både temaer og analysemåter. Mangfoldet er kanskje større enn noen gang, samtidig som forskjeller og uenigheter blir omgått med både toleranse og taushet. Hva har skjedd? Og hva kan gjøres videre?

I dette prosjektet er målet å rette søkelyset mot grunnleggende problemer og muligheter som kan diskuteres innenfor dette vide feltet. Fortsatt handler det om å skrive om «vanlige mennesker», og deres «liv», og i stor grad basert på det de selv har etter latt seg, og ennå kan fortelle, av egne minner. Samtidig som det er bra at begrunnelser, perspektiver og metoder er blitt friere og åpnere, trengs det kritisk refleksjon over det vi gjør. Er fokuset på språk og fortelling blitt misforstått som vending bort fra det materielle? Er et semiotisk kulturbegrep bedre egnet til å lete etter kultur i både materielle og immaterielle spor, tekster, minner, bilder, gjenstander, landskap og penger? Hvilke analysemåter er da best? Hvorfor skrive historie om dagligliv? Hvilken betydning har det vi da gjør, ut over våre faglige gjerder, nettverk og poengtellinger?

Det siste er her viktig: hvordan kan det vi skriver av historie om dagligliv og kultur, og de måtene vi gjør det på, begrunnes som verdifullt, både som historieviten, folkeopplysning og samfunns- og kulturkritikk?

 

 

Tidligere publikasjoner med relevans for samme felt

Hvorfor trenger vi historie? Artikkel bestilt av nettprosjektet Norgeshistorie.no (https://www.norgeshistorie.no/). Les artikkelen her.

Lokal historie - i åpent landskap. I Jubileumsskrift for Namdal Historielag - utgitt til 70-årsjubileet for historielaget (november 2017) . Les artikkelen her

Edvard Bull d.y., arbeiderminnene og sosialhistoria. I: By og Bygd Nr 45 Forskning og fornyelse - By og bygd 70 år - årbok for Norsk Folkemuseum. 2013. Les artikkelen her (pdf)

Gi arbeidet ei historie . Kronikk i Klassekampen 11. februar 2013. Les artikkelen her.

Trondheim 1880-1950: Byen som møteplass. I: Lokalhistorisk magasin 02/2010 (temanummer om bydelshistorie). Les artikkelen (i pdf) her.

Historisk kulturanalyse som øvelse i maktkritikk og samfunnsendring . I: Tidsskrift for kulturforskning 4/2010.

Lokalhistorie i strid med lokalelitens premissar. I: Heimen 2/2009.

Bokmelding i Historisk Tidsskrift 4/2009. Om: Anne Eriksen, Anders Johansen, Siv Ellen Kraft, Erling Sandmo (red.). Kulturanalyse. En teksthistorie. Pax forlag. Oslo. 2008.

Minna og mytane - og verdien deira som historisk materiale. I: Historisk tidsskrift 4/2008 (s.665-679) . Les artikkelen her (pdf).

Lokalhistorie i strid med lokalelitens premissar. I: Årbok for Rana 2008.

Ei meir historisk reflekterande lokalhistorie? I: Knut Sprauten (red.). Sted, tilhørighet og historisk forskning. Lokalhistoriens form og funksjon i det 21. århundre. Oslo 2007. Last ned og les artikkelen her.

How are meanings of work being constituted narratively in memories of work. Paper given at the 2006 Narrative Matters Conference - The Storied Nature of Human Experience: Fact and Fiction , May 25 - 27, 2006, Acadia University , Wolfville , Nova Scotia. 8 s.

Cultural Heritage of Work Methodological Problems and Possibilities in Interpretations of Memories from Work. Paper written for the conference Memory and Narration ­ Oral History Research in the Northern European Context, Helsinki 15­-17 November 2006. 12 s.

Bokmelding i Nyhedsbrev for Netværk for Nordisk Velfærdsstatshistorie av Hilde Danielsen. Husmorhistorier. Norske husmødre om menn, barn og arbeid. Spartakus 2002 (kopi av meldinga her).

Astrids dagbok - småbrukerliv 1971-1973 (utgitt sammen med Astrid Karlsmoen). Tapir akademisk forlag 2004 (191 sider).

Historisk forsking, forståing og forteljing . Det norske Samlaget 2003. Innføringsbok retta mot høgare studiar innan historie, etnologi, antropologi og andre samfunns- og kulturfag (192 sider).

Frå sosialhistorie til nyare kulturhistorie . Det norske Samlaget 2002. Innføringsbok retta mot høgare studiar innan historie, etnologi, antropologi og andre samfunns- og kulturfag (120 sider).

Sosialhistorikaren i 'Nr. 13' - kulturhistorisk gjenvisitt. I: Håkon With Andersen, Anne Kristine Børresen, Ida Bull, Ingar Kaldal og Ola Svein Stugu (red.). Historie, kritikk og politikk. Festskrift til Per Maurseth. Nr. 37 i Skriftserie frå Historisk Institutt , NTNU, Trondheim 2002, s.305-320. Les artikkelen her (pdf).

Utstillinga ”Livsbilder” ved Trøndelag Folkemuseum . Omtaleartikkel i Museumsnytt 2/2001.

Sozialgeschichte und kulturelle Wendungen in der Geschichtsschreibung. I: Siegfried Becker, Andreas C. Bimmer, Karl Braun, Jutta Buchner-Fuhs, Sabine Gieske, Christel Köhle-Hezinger (Hrsg.): Volkskundliche Tableaus. Eine Festschrift für Martin Scharfe zum 65. Geburtstag von Weggefährten, Freunden und Schülern. Waxmann Verlag, Münster u.a. 2001. Les artikkelen her (pdf)

Å studere bykultur. Erfaringar og eksempel frå eit prosjekt om daglegliv i Trondheim . I: Håløygminne 2/2000, s. 348-362.

Introduksjon - kulturelle prosesser i nordiske skogsbygder.  I: Ingar Kaldal, Bo Fritzbøger, Ella Johansson, Hanna Snellman (red). Skogsliv - kulturelle prosesser i nordiske skogsbygder. Historiska Media. Lund 2000.

Skog, arbeid og dagligliv i kvinners og menns fortellinger fra Trysil og Nord-Värmland etter 1930. I: Ingar Kaldal, Bo Fritzbøger, Ella Johansson, Hanna Snellman (red). Skogsliv - kulturelle prosesser i nordiske skogsbygder. Historiska Media. Lund 2000. Les artikkelen her (pdf)

Byen, bygda, turlivet . I: Årbok for Trondheims Turistforening 1999.

Bygda og naturen i bykulturens hjerter . Kronikk i Morgenbladet 20. august 1999.

Kulturelle Prozesse in nordischen Waldsiedlungen. Präsentation eines internordischen Projekts . I: Historische Anthropologie 3/1999. Les artikkelen her (pdf)

Veit og gate. Daglegliv i Midtbyen i Trondheim 1880-1950 . Universitetsforlaget 1997. Eit kapittel frå boka, om Minda-saka, kan lastast ned her.

Kultur og historie. Trykt som vedlegg til rapport om Kulturstudier ved HF/NTNU. Trondheim oktober 1996.

Frå "folkekultur" til "arbeidarkultur"? I: Historisk Tidsskrift 1/1995. Les artikkelen her (pdf).

Fram for lokalhistorie, som historisk refleksjon. I: I arbeid for lokalhistorie og kulturvern. Landslaget for lokalhistorie 75 år 1920-1995. Trondheim 1995. Les artikkelen her (pdf)

Arbejdets kulturer - hvordan studere dem? I: Arbejderhistorie 1995 . København. Les artikkelen her (pdf)

Alltagsgeschichte og mikrohistorie . Nr 2 i skriftsserie fra Historisk Institutt. Universitetet i Trondheim 1994 (124 s)

Tysk sosialhistorie, Alltagsgeschichte og mikrohistorie. I: Dugnad 3/1994 (s.31-59). Les artikkelen her (pdf)

Kvardag og historie (4s.) Fabrikkarbeid og organisasjon (6s). Begge i Temahefte om "Kvardag og historie" i: ARENA. Tidsskrift for kunst og kultur 1 og 2/1987.